AKILLESSENERUPTUR

Kristjan Valdimarsson og Sven Young
1997

Revidert av Hege Framnes, november 2000
            Sven Young, januar 2008


  

fig 1a og b

Legg merket til søkk proximalt for hælen. Tydelig defekt kan vanligvis palperes i senen.

Thompson test. Når man klemmer på tykkleggen ser man at det ikke skjer en plantarfleksjon i ankelen, slik det gjør på frisk side. Undersøkes vanligvis med strakt kne, men demonstrert her under vasking før operasjon. 

Ruptur av akillessenen forekommer oftest hos middelaldrende menn i forbindelse med idrettsaktivitet. Klassisk anamnese er at pasienten spilte bedriftsfotball og trodde at noen sparket ham bak på leggen. Rupturen sees hyppigst 2-6 cm proksimalt for festet til calcaneus. Så godt som alle akillessenerupturer er komplette rupturer. Partielle rupturer ses svært sjeldent. Diagnosen får man som regel lett ved å palpere et tydelig søkk i senen, teste evne til plantarfleksjon og utføre Thompson-test . Hvis diagnosen er usikker kan det gjøres ultralyd eller MR, men dette er vanligvis ikke nødvendig.

 

 

Behandling

Behandlingen av akillessenerupturer er kontroversiell. Tradisjonelt har kirurgisk behandling med sutur av senen vært anbefalt. Andre hevder imidlertid at like gode resultater kan oppnås ved konservativ behandling (gips i spissfot 4 uker, gips i opprettet stilling i 4 uker ± og korkinnlegg under hælen i skoen i ytterligere 4 uker). Konservativt behandlede pasienter har en høyere frekvens av reruptur av akillessenen, (ca. 10%) og 10-20% nedsatt kraft, mens opererte pasienter har en viss frekvens av arr-, hud- og infeksjonsproblemer (ca. 5-10%).

Ved vår avdeling anbefaler vi operativ behandling ved totalruptur, unntatt ved svært proximale rupturer i muskel-sene-overgangena der seneendene kommer helt sammen i spissfotstilling. I dette tilfellet kan man gipse som nevnt ovenfor.

 

Operasjonsbeskrivelse

Klikk for større bilde Klikk for større bilde
fig 2: Snittet legges medialt for senen. fig3: Her ses rupturen og inntakt plantarissene.

Pasienten opereres i bukleie i lokalanestesi. Dette kan gjøres på operasjonsstuen på poliklinikken. Det brukes ikke blodtomhet. Infiltrer med Xylocain med adrenalin medialt for senen og i rupturen. 10-15 cm langt snitt på medialsiden av achillessenen. Insisjonen avsluttes like proximalt for "skokantens" nivå. Minst mulig subcutan disseksjon. Periteniet som på dette nivå er en reell struktur, bevares og spaltes i lengderetningen. Senen til m. plantaris longus som hos 80-85 % av pasientene er intakt, bevares. Rupturen identifiseres, og evt devitalisert vev fjernes. Senen sutureres med tykk PDS sutur (1) a.m. Bunell eller modifisert Kleinert \ Kessler. Rupturkantenene \ frynsene adapteres med tynnere Vicryl sutur. God hemostase er viktig for å unngå infeksjon. Det legges en sirkulær oppklippet gips med lett plantarfleksjon i ankelen.

 

Klikk for større bilde Kesslersutur Klikk for større bilde
fig4: Det plasseres en modifisert Kessler-sutur. fig5: Modifisert Kessler sutur fig6: Synovia lukkes rundt den reparerte senen før fascien lukkes over.

Etterbehandling

Postoperativt kan pasienten velge en av to etterbehandlinger; gips og ortose. Ortosebehandling gir raskere mobilisering, men senresultatet er det samme ved gipsbehandling. Dersom ortosebehandling velges må pasienten selv betale ortoseleien (for tiden kr 700 + kr 300 depositum) da trygdekassa ikke dekker dette.

Gipsbehandling: Primærgipsen beholdes i 2-3 uker. Ved kontroll fjernes gips og suturer og det legges ny gips med ankelen i nøytralstilling. Etter gipsskifte kan man tillate gradvis økende belastning til smertegrensen, men vi anbefaler ikke at krykkene kastes før gipsen fjernes.

Orthose: Postoperativ gips med lett spissfotstilling i 2 uker. På dette tidspunkt tar man gipsen av og suturene fjernes. Legger på "Walker"-ortose som hindrer dorsalfleksjon mer enn til nullstilling, men tillater fri plantarfleksjon. Pasienten skal fortsatt bruke krykker til han klarer å dorsalflektere til nullstilling. Deretter kan man tillate full belastning. Ortosen skal brukes i 4 uker. 

Ved avsluttende kontroll 6 uker postoperativt seponeres gipsen eller ortosen. Pasienten kan gradvis øke belastning ved vanlig gange. Krykkene beholdes til fotavvikling er smertefritt og ankelen aktivt og passivt kan dorsalflekteres til over nøytralstilling. Forsiktig jogging tillates vanligvis etter 10 - 12 uker, og man kan regne med å være tilbake i idrett tidligst etter ca. 3-4 måneder.  Noen ganger tar det betraktelig lenger enn dette før en får tilbake maksimal funksjon igjen.

Ytterligere kontroll er vanligvis bare aktuelt ved dårlig bevegelighet eller sårproblemer. De fleste har nytte av fysioterapi for veiledning av videre opptrening etter skaden. Dette vurderes i hvert tilfelle og spesielt  ved langsom fremgang. Pasienten oppfordres til å ta direkte kontakt for ny undersøkelse ved mistanke om reruptur, sårproblemer etc.

 

[Tilbake]


Helse Bergen logo

Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: februar 03, 2008 .