Albueprotese og albuesynovektomi

Ove Furnes
november 2000, revidert mai 2005

Bilder: Yngvar Krukhaug


   
     
     

Innledning:

Albueprotese brukes ved revmatoid artritt (RA) og i sjeldne tilfeller ved fraktursekveler og artrose. Det gjøres 3-5 albueproteser årlig ved avdelingen.

Årsak:
RA er en generell sykdom uten kjent årsak som fører til synovitt i leddet og påfølgende brusk- og beindestruksjon. I albuen fører dette til redusert bevegelighet og problemer med hygiene og spising. Proteseinngrep er et godt alternativ som gir god smertelindring og økt bevegelighet. Vi bruker GSB III albueprotese (se pdf-brosjyren) utviklet i Sveits. Se også bilder fra en operasjon som PowerPoint presentasjon.

Utredning:
Det taes røntgenbilder i front- og sideplan og utredningen foregår i samarbeid med revmatolog ved fellesmøte ved reumatologisk poliklinikk. En skal ved alle operasjoner på  pasienter med RA og psoriasis artritt ha bilder av cervicalcolumna som er ikke eldre enn 6 måneder på operasjonstidspunktet.


Behandlingsalternativer og operasjonsteknikk ved åpen albuesynovektomi:

Så lenge artritten ikke har destruert brusk og ben vil det være aktuelt med sykdomsmodifiserende og antiinflammatorisk medisinering samt installering av steroid injeksjoner ved mye synovitt. Ved Larsen-Dale-Eek’s gradering 0-2 er det aktuelt med synovectomi dersom ikke konservativ behandling fører til målet. Ved grad 0 hos yngre pasienter bevarer vi caput radii og forsøker artroskopisk synovectomi. Synovectomi utføres åpent med pasienten i sideleie med armen over bøyle. Rett bakre tilgang og spalting av triceps muskulaturen og subperiostal fridissekering ut til begge humerus condyler. En må først frilegge nervus ulnaris og holde den til side. Vi har en rutine på å fjerne caput radii slik at man får god synovectomi i leddet mellom capitellum humeri og caput radii. Synovectomi gjøres med synovectomitang og en tar tak i synovia og drar denne av. Unngå å ta tak i kapsel. Lagvis lukking av hud og gjenopptaking av full aktivitet for å unngå kontrakturer.

Kan øve aktiv ekstensjon.


Operativ behandling med protese:

Dersom synovectomi ikke har ført frem eller destruksjonen er grad 3-5 er operativ behandling med protese et godt alternativ.

Operasjonsteknikk:
 

   
     
     

Det benyttes GSB III albueprotese Utviklet av Gschwend i Sveits, startet utprøving med protesen i 1971. De har over 20 års erfaring med nåværende utgave av protesen med overlevelsestall på 94% etter 15 år. Protesen produseres av Zimmer. Dette er en semikonstrained protese, som sementeres. Vi benytter Pallacos R+G (gentamicin). Pasienten har enten narkose eller plexusanestesi. Sideleie med armen over bøyle. Rett hudsnitt over olecranon og 10 cm. proximalt opp gjennom triceps muskulatur. Triceps muskulatur spaltes i midtlinjen og festet for triceps på olecranon osteotomeres av med osteotomier som går både i medial og lateral retning, 3-4 osteotomier på hver side. Frilegging av nervus ulnaris som holdes til side og denne frilegges godt forbi mediale epicondyl. Frilegging ut på begge humeruscondyler. Caput radii settes av. Ved hjelp av instrumentarium lages det åpning både for humerus og ulnakomponentene. Begge komponenter støpes inn i en engangsprosedyre. Osteotomien på tricepsfestet på olecranon lukkes med osteosutur (Vicryl nr 2).

Se også bilder av operasjon som PowerPoint presentasjon og brosjyre i pdf-format. Det finnes en video på seksjonsoverlege Skredderstuens kontor.

Infeksjonsprofylakse:
Keflin 2 gram x 4 operasjonsdagen i løpet av 12 timer.

Tromboseprofylakse:
Fragmin 2500 IE x2 operasjonsdagen, og 5000 IE x1 i 1 uke.

Dren:
Dren fjernes innen 24 timer etter operasjonen. Det skal tungtveiende grunner til for å la et dren ligger over 24 timer.

Etterbehandling:
Det startes fleksjonsøvelser aktivt fra første dag. Det øves passiv ekstensjon og man unngår aktiv ekstensjon de første 6 uker.

Kontroll:
Overflytting til revmatologisk avdeling 2-4 dager postoperativt for videre trening. Suturfjerning hos egen lege 14 dager postoperativt. Kontroll ved OT pol. 3 måneder postoperativt med rtg. En ser da etter løsningstegn og tilheling av osteotomien. Evt. intensivering av fysikalsk behandling ved dårlig bevegelighet.

Komplikasjoner:
Permanent nerveskade av nervus ulnaris er ikke vanlig ved denne operasjonsteknikken, men det er vanlig å få parestesier og sensibilitetsutfall svarende til nervus ulnaris. Dette kommer seg gradvis i løpet av de første 2-3 måneder.

 

 


Helse Bergen logo

Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: desember 12, 2006 .