Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





Andre fotdeformiteter hos barn

Lasse Engesæter, 2000
revidert Sven Young, 2005


Innhold:

fig.1 Metatarsus adductus congenitus

Metatarsus Adductus

Talus Verticalis

Coalitio Tarsi

Osteonekroser

Pes Calcaneovalgus

Pes Planus

Pes Cavus

Juvenil Hallux Valgus

Tådeformiteter

 


1. Metatarsus adductus

Metatarsus adductus congenitus, kalles også pes adductus, er en tilstand hvor forfoten er dreidd innover (se fig.1). Årsaken til metatarsus adductus er ofte mekanisk press intrauterint, altså i trange forhold for foten i siste del av svangerskapet slik at den presses i feilstilling. Metatarsus adductus er en vanlig tilstand hos nyfødte og er like hyppig hos jenter og gutter. Ca. halvparten har det bilateralt. 10% av disse har også hofteleddsdysplasi.

fig.2: Den spontane adduksjonen måles  her med goniometer til 20 grader. fig.3: Feilstillingen lar seg lett tøye til nullstilling.

Klinisk er forfoten addusert, mens midtfoten og bakfoten er normal. Disse føttene er vanligvis myke og kan ved fødselen tøyes til normal stilling. I løp av få uker blir de fleste normale uten behandling. Ved betydelig feilstilling kan det være aktuelt å instruere foreldrene i passive tøyninger. Hos de med betydelig adduksjon kan gips i noen få uker forsøkes. Hos de over 3-4 år med fortsatt betydelig deformitet, kan det en sjelden gang være aktuelt med kirurgi.

 

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


2. Talus verticalis

Meget sjelden tilstand, som ofte er en del av andre medfødte misdannelser (arthrogrypose, syndromer). Talus ligger vertikalt, dvs. maksimalt plantarflektert i ankelleddet, med calcaneus i valgus, mens midtfot og forfot er dorsalflektert og abdusert. Foten får derfor en vuggemeie fasong, fordi talushodet stikker ned i fotsålen. Foten er svært stiv. Røntgen er avgjørende for diagnosen. Initialt forsøkes tøyninger og gipsing, men de aller fleste må opereres.

 

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


3. Coalitio Tarsi

fig.4 Coalitio calcaneonaviculare

Tarsal koalisjon. Sammenvoksing av tarsalknokler, oftest mellom calcaneus og naviculare, sjeldnere mellom calcaneus og talus.

Forbindelsen kan være fibrøs, brusk eller ben. Klinisk foreligger det en stiv plattfot, dvs. det er ikke normal bevegelighet subtalart. Symptomene kommer typisk når den relativt fleksible bruskete forbindelsen ossifiserer, ofte ved 10-12 års alderen. Røntgen undersøkelse er avgjørende for diagnosen. Det skal derfor alltid tas skråbilde (fig. 4) ved mistanke om tilstanden eller ved stiv plattfot. CT eller MR kan kartlegge forholdene mer nøyaktig.

Konservative behandlingsopplegg med solide sko, eventuelt med kortere gipsperioder kan forsøkes. Kirurgisk reseksjon av synostoser anbefales, men det er fare for residiv av forbindelsen.

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


4. Osteonekroser

fig.5 Mb Freiberg i caput metatarsale III.

Avaskulære nekroser forekommer også i fotens knokler. Som ellers i kroppen blir det av ukjent årsak (idiopatiske) en forstyrrelse av blodforsyningen til en knokkel som er i vekst, med nekrose av beinkjernen, etterfulgt av innvekst av nye kar (revaskularisering), resorpsjon og gjenoppbygging av knokkelen. Ved affeksjon av os naviculare kalles lidelsen Mb. Köhler. Ved affeksjon av caput til andre, og enkelte ganger tredje (og 1. og 5.), metatars kalles lidelsen Mb. Freiberg.

Røntgen er avgjørende for diagnosen. Så godt som alle barn med Mb. Köhler får normal funksjon og normal naviculare radiologisk når de er utvokst. Smerter i noen måneder før det går over. Kan belaste det smertene tillater. Noen mener gågips i 6-8 uker reduserer varigheten av symptomene.

De fleste med Mb Freiberg har plager som varer i noen måneder til et år. Kun symptomatisk behandling, dvs. ingen eller lett avlastning i perioder med smerter, eventuelt kort periode med gips \ stiv såle hvis mye smerter. Ved langvarige plager etter tilheling kan det være indikasjon for fjerning av osteofytter og evt dorsal kileosteotomi.
 

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


5. Pes calcaneovalgus (= Hælfot)

En relativt vanlig tilstand hos nyfødte. Årsaken er mekanisk trykk intrauterint i siste del av svangerskapet. Oftest unilateralt. Foten ligger maksimalt dorsalflektert (fotryggen opp mot forsiden av leggen), forfoten er abdusert og helen i valgus. Tibia er oftest utadrotert. Plantarfleksjonen i ankelen er imidlertid tilnærmet normal. Spontant korreksjon i løpet av dager til uker, men det kan ta 1-2 år før den økede tibiatorsjonen er korrigert. Passive tøyninger de første levedagene vil kanskje korrigere tilstanden raskere.

Ved cerebral parese sees tilstanden relativt hyppig, behandling er da ofte nødvendig.

 

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


6. Pes planus

fig.6 Pes planus. Valgushæl og nedsunket medial fotbue.

Plattfot er meget vanlig og skaper mye bekymring for en del foreldre - mindre for barna! Føttene er som oftest asymptomatiske og gir ingen fysiske begrensinger. På belastet fot har mediale lengdebuen redusert høyde, altså redusert avstand mellom os naviculare og underlaget. Hælen står i lett økt valgus. På ubelastet fot er fotfasongen tilnærmet normal.

Den vanlige plattfoten er myk, dvs. har normal bevegelighet subtalart, og også normal dorsalfleksjon i ankelleddet. Ofte er disse barna også myke i andre ledd (hyperekstensjon i knær og albuer, foruten at tommelen kan bøyes ned mot underarmen). Hvis det foreligger en stiv plattfot (altså nedsatt bevegelighet subtalart), bør en tenke på tarsal coalisjon, som kan trenge behandling. Hvis det er plattfot og dårlig dorsalfleksjon i ankelleddet ( <20° ), bør en undersøke om det foreligger korte Akillessener som bør utredes videre.

Barn under 3 år har normalt så mye fett i fotsålen at det kan se ut som plattfot, hvis en bare bedømmer etter fotavtrykk på for eksempel badegulvet. Det er normalt med spontan bedring av lengdebuen i alle fall opp til 6 års alder. Røntgen undersøkelse er vanligvis unødvendig.

fig. 7 Jack toe-raise test. Den mediale buen kommer frem ved ekstensjon i stortåen. For at dette skal skje må det være god bevegelse subtalart. fig. 8 Normal medial bue og fin oppretting av hælen når han står på tå. Også dette er indirekte tegn på god subtalar bevegelse.

En myk plattfot trenger ingen behandling. Det er ikke holdepunkter for at innleggsåler, ortopediske fotsenger eller ortopedisk fottøy hjelper. Tvert imot kan det gi plager. Sko med solid helkappe og eventuelt med medialt oppbygg i skoen, kan forhindre øket skoslitasje.

Pes planus med mye smerter og ved en del neurologiske tilstander (cerebral parese og syndromer) kan være behandlings trengende.

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


7. Pes cavus

Hulfot kalles det når den mediale lengdebuen til foten er øket. Hulfot kan være en manifestasjon av en bakenforliggende neurologisk lidelse, for eksempel Charcot-Marie-Tooth sykdom og visse lidelser i ryggmargen. Dette må utelukkes for å kunne kalle det Idiopatisk Pes Cavus. Tilstanden kan gi en del fotsmerter ved belastning, callositeter og i enkelte tilfeller stressfrakturer. Korrigerende inngrep på sener og knokler kan da være aktuelt.

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


8. Juvenil hallux valgus

fig.9 Hallux Valgus med økt IMA, normal DMAA og subluksert MTPledd.

Ungdoms hallux valgus. Oftest jenter. Kan skyldes metatarsus primus varus, skrått ledd mellom 1. metatars og cuneiforme mediale, kort 1. metatars, trange sko.

Røntgen skal tas stående med belastning. På røntgen er normalt "intermetatarsalvinkelen", IMA, mellom 1. og 2. metatars < = 10° og hallux valgus, MTP, vinkelen < = 15° . Behandling er konservativ (skikkelige sko), men ved subjektive og objektive betydelige forandringer kan det være aktuelt med kirurgi. Ved intermetatarsalvinkel (IMA) over 11 - 12° gjøres basal osteotomi på 1. metatars, eller "opening wedge" på cuneiforme mediale når feilstillingen sitter der. Ved normal akse mellom leddflaten på caput og lengdeaksen på første metatars, DMAA, og lateral subluksasjon (fig. 9) i MTP-leddet gjøres bløtdelsinngrep, f.eks. McBrides operasjon, distalt. Ved kongruent MTP-ledd uten subluksasjon, men med  økt valgusakse distalt i metatarsen \ patologisk DMAA,  gjøres distal osteotomi på metatarsen.

 

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


9. Tådeformiteter

Curly Toe. Varusfeilstilling i ytterledd, vanligvis i 3. eller 4. tå (fig. 10). Tåen blir liggende under den mediale nabotåen. Gir vanligvis ingen plager og kan rette seg noe med veksten. Far eller mor har ofte det samme. Dersom det er svært plagsomt med gnag mot nabotå, problemer med sko etc kan operasjon vurderes i sjeldne tilfeller. Det gjøres da kun tenotomi av begge fleksorsenene til tåen i nivå med midtfalangen

Overliggende 5.tå. Relativt vanlig at 5.tå ligger vridd over 4. tå (fig. 11). Kirurgisk behandling bør først overveies hvis mye plager med smerter, trykksår fra skotøy el. l.

fig. 10 Sammensatt fortdeformitet med bløtvevssyndaktyli mellom dig. 1 og 2, manglende 5. stråle og curly toe 4. tå. fig. 11 Overliggende 5. tå preoperativt og 1 år etter Lapidus plastikk. Tåen er fortsatt rotert, men liggerikke over 4. tå. I tillegg moderat "curly" 4. tå.

Polydactyli. For mange tær, vanligvis et ekstra lilletåanlegg. Fjernes ofte kirurgisk i småbarnsalderen dels av kosmetiske grunner og dels fordi det kan gi problemer med skotilpassing.

Syndactyli. Sammenvoksing av to eller flere tær ved at huden mellom tærne ikke er skikkelig spaltet (zygosyndaktyli) gir vesentlig kosmetisk besvær. Vanligst mellom 2. og 3. tå. En eventuell operativ korreksjon krever en relativt omfattende plastikk og evt hudtransplantat. Beinet syndaktyli kan gi skjevvekst og må følges for å utelukke dette. Spaltes ved økende deformitet.

Macrodactyli. En eller flere av tærne er alt for store i forhold til de andre. Vanskelig å behandle. Lengdeveksten av tåen kan stoppes ved fysiodeser. Evt. reseksjon av 2. stråle ved svært bred fot.

 

 

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


Helse Bergen logo

Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: april 14, 2005 .