Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





ANISOMELI

Lasse Engesæter, Leif Havelin og Per Helland
1991


Innhold:

Fig 1: Anisomeli. Kort venstre legg.

Innledning / undersøkelse

Behandling

Green-Andersons tabell

Forkortningsoperasjoner

Epifysiodese

Forkortningsosteotomi

Forlengelsesoperasjoner

Osteotomi

Callodiatasis

Chondrodiatasis

 


Innledning

Anisomeli som gir scoliose eller ryggsmerter kan være behandlingstrengende. Anisomelier < 1 cm trenger sjeldent behandling. Anisomelier < 1,5 - 2,0 cm behandles oftest med oppbygg, og anisomelier > 1,5 - 2,0 cm oftest med operasjon.

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkes anisomeli ved å bygge opp under den korteste ekstremiteten med trefjøler (med kjent tykkelse), inntil crista iliaca står like høyt på de to sidene. Deretter bøyer pasienten seg fremover og man vurderer spina iliaca posterior superiors nivå. Derved kan man langt på veg unngå å bli lurt av en asymmetri i bekkenet. En forutsetning for dette er at det ikke er fleksjonskontraktur i kne eller hofte. Annen patologi i hoften (f.eks. luksasjon eller subluksasjon) kan også forstyrre bildet. Hvis det er aktuelt med operativ behandling må man ha røntgenologiske målebilder av underekstremitetene.

 

Fig 2a: Undersøk pasienten stående. Er bekkenet i vater? Legg merke til den kompensatoriske skoliosen. Fig 2b: Bekkenet er i vater når denne pasienten sitter. Det ses ingen skoliose. Dette tyder på beinlegdeforskjell. Fig 2c: Ved fremoverbøy kan man se tydeligere at bekkenet ikke er i vater, men man kan få et feilaktig inntrykk av en gibbus.
Fig 2d: Bygg opp under det korte beinet til bekkenet er i vater.  Fig 2e: Ved fremoverbøy ses nå ingen skoliose eller gibbus. Fig 2f: med pasienten på benken kan man grovt undersøke om lengdeforskjellen sitter på tibia eller femur. Her ses femur ca. like lange. På fig1  ser man at ve. legg er kortere enn høyre.

 


fig. 3: Green- Anderson tabell for beregning av gjenværende lengdevekst i femur og tibia. Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

 Behandlingsmuligheter

Orthoser

Forkortningsoperasjoner

Forlengelsesoperasjoner

 

Orthoser

Ortoser kan være aktuelt ved alle grader av anisomeli unntatt de aller minste ikke-behandlingstrengende. Opptil 4 cm benlengdeforskjeller kan korrigeres ved å justere på skotøyet, f.eks. ved på den korte siden å bygge opp 1-2 cm på hælen og 1 cm som innleggssåle, og på den lange siden å ta av 1-2 cm på hælen. Ved store anisomelier må spesialortoser (forlengelses-proteser) vurderes.

 


Forkortningsoperasjoner

Epiphysiodese

Dette er standardmetoden hos barn. Epifyseodese kan utføres i distale femurs epifyseskive og/eller i proksimale tibia/fibula epifyseskive. Epifyseodese kan være aktuelt hvis anisomelien er > 1,5 - 2,0 cm hos jenter og > 2,0 - 2,5 cm hos gutter. Tidspunktet for epifysiodesen bestemmes ut fra størrelsen på anisomelien, skjelettalderen (rtg. venstre \ ikke-dominante hånd) og forventet gjenværende lengdevekst i aktuelle epifyse. Gjennomsnittlig årlig lengdevekst i distale femurs epifyseskive er 0,9 cm og i proximale tibias og fibulas epifyseskiver 0,6 cm. Se også Green-Andersons tabell for gjenværende vekst i femur og tibia.

 

Operasjonsteknikk

fig. 4: Phemisters epifysiodese. 

Phemisters teknikk anbefales (se Campbell). Ca 4 cm langt hudsnitt rett medialt og lateralt for den aktuelle epifyseskiven. Det gjøres prinsipielt samme inngrep på epifysen på femur og tibia. Ved hjelp av en osteotom lages en ben-terning (sider på 1 cm) over epifyseskiven rett medialt og rett lateralt. Etter at de sentrale delene av epifyseskiven er fjernet med skarp skje, dreies terningen 90 grader og settes tilbake. Kramper brukes ikke. Fibulaepifyseskiven skrapes ut på samme måte.

Avlastning uten gips i 3 uker, eventuelt dorsal gipslaske om natten. En 3 uker gradvis økende belastning til full belastning 4 uker postoperativt. Da poliklinisk kontroll med vurdering av funksjonen. Ny poliklinisk kontroll etter 1/2 år med vanlige røntgenbilder av begge knær. Sluttkontroll etter avsluttet lengdevekst for å vurdere behovet for eventuell oppbygning.

 


Forkortningsosteotomi

Vanligvis skal en først ha forsøkt oppbygning av den korte siden før reseksjon er aktuelt. Teknisk er det enklest å forkorte femur, men det kan av og til være nødvendig å gjøre det på leggen for ikke å forstyrre de normale proporsjonene for mye. Maksimal mulig forkortelse på femur er ca. 8 cm.

 

Operasjonsteknikk

Pasienten i sideleie. Lateral tilgang som ved subtrochantære frakturer. Man bestemmer osteotominivå. Spormeisel plasseres i proximale fragment. Med oscillerende sag lager man en langsgående spalte gjennom femur i saggitalplanet. Deretter gjøres det en tverrgående osteotomi midt på den langsgående osteotomien. Man reseserer nøyaktig like lange benstykker (dvs. den ønskede forkortningen) proksimalt og distalt for den tverrgående osteotomien. Proksimale benstykke som reseseres ligger lateralt, og distale benstykke ligger medialt. På denne måten bevares trochanter minor. Osteotomien fikseres med en 950 vinkelplate (4-6 skruehull). Figur av forkortningsoteotomi på femur.

 

Etterbehandling

Pasienten skal belaste med benets vekt (10-20 kg) inntil kontroll med røntgen 3 mnd. etter operasjonen. Hvis røntgen viser tilfredsstillende tilheling får pasienten øke til full belastning i løpet av 2-4 uker.

 


Forlengelsesoperasjoner

 

Indikasjoner

Samlet (lår/legg/bekken) anisomelien bør være > 4 cm for at det skal være indikasjon for forlengelsesoperasjon. Generell kortvoksthet er ikke forlengelsesindikasjon. Pasientens (forventede) lengde tas imidlertid med i avveiingen om forkortelse/forlengelse, videre taler rotasjons- og aksefeil for operasjon av mindre anisomelier.

 

Forutsetninger

Høy motivasjon hos pasienten på grunn av langvarig (1/2 - 1 år) behandlingstid og oftest mye komplikasjoner (infeksjon, smerte, arr osv). Høy alder (over 30 år) er relativ kontraindikasjon ved forlengelsesoperasjon.

Følgende operasjonsmetoder er aktuelle:

 

Osteotomi

(Percutan) osteotomi og umiddelbar langsom distraksjon (1mm/døgn) med unilateral ekstern fiksasjon til korreksjon. Deretter plateosteosynthese med/uten bentransplantasjon. Inklusive platefjerning gir dette 4 operasjoner under 3 seanser forutsatt komplikasjonsfritt forløp.Det er fare for infeksjon i plateosteosyntesen tross antibiotika.

 

Calodiatasis (callus-ut-trekking)

Percutan osteotomi og belastning i 2-4 uker.Deretter langsom (1mm/døgn) distraksjon av callus mansjett til korreksjon og fortsatt unilateral ekstern fiksasjon til konsolidering (evt. aksial dynamisk belastning siste uker før fjerning av ekstern fiksasjon).

Pers nye selvforlengende nagle!

 

Chondrodiatasis (brusk-ut-trekking)

Denne metoden forutsetter fortsatt åpne epifyseskiver. Epifyser distalt i femur og tibia eller proksimalt i tibia forlenges ved distraksjon gjennom unilateral ekstern fiksasjon.Etter avsluttet distraksjon opphører epifysens lengdevekst. Distraksjon må derfra foretas kort tid før lukking av epifyseskive.Dette er den raskeste metode for benforlenging. Det er fare for infeksjon i epifyse og ledd og feilstilling.

Ved Haukeland sykehus utføres benforlenging etter prinsippet ved calodiatasis, og ved bruk av EX-FI-RE. Ved crusforlenging må distale fibulafragment festes til distalt tibiafragment, vanligvis ved at en av de transcutane pinnene bores igjennom til fibula.

 

 

[Tilbake til toppen]


Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: november 24, 2001 .