Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





EPIPHYSIOLYSIS CAPITIS FEMORIS

 

Lasse Engesæter
Revidert november 2005


Innhold:

epifysiolysis capitis fem1.jpg (11234 bytes)
Grad 3 epifysiolyse

Etiologi

Epidemiologi

Klinikk

Supplerende undersøkelser

Behandling

Komplikasjoner

Prognose


Epifysiolysis capitis femoris er glidning i fysen (vekstskiven) til caput femoris, altså strengt tatt en fysiolyse og ikke epifysiolyse.


Etiologi:

Årsaken til epifysiolysis capitis femoris er ukjent. Endokrine årsaker har vært vurdert (mange av barna er overvektige, oftest kommer glidningen initialt i puberteten og noen av pasientene behandles med veksthormon). Det er en arvelig disposisjon. Mekanisk forhold med øket vinkling på fysen er også foreslått som mulig forklaring.

 

 

[Tilbake]


Epidemiologi:

Aldersspesifikk insidens er ca. 1/1000 for gutter og 1/1800 for jenter. Ca 60% av pasientene er altså gutter. Sykdomsdebut for jenter 8-15 år og for gutter 10-17 år. Venstre hofte er oftere affisert enn høyre. Når barna undersøkes i puberteten er tilstanden bilateral i 25%, men hvis pasientene undersøkes etter de har avsluttet veksten er det rapportert bilateralitet i opp til 60%.

 

 

[Tilbake]


Klinikk:

Det går gjennomsnittlig 6 måneder fra symptomdebut til diagnosen stilles (oppfattes gjerne som «lyskestrekk», «vekstsmerter» o.l.). Initialt ofte halting og/eller smerter lokalisert til lysken, lår eller kne. Initialt bare plager under og etter fysisk aktivitet, senere kroniske. Ved klinisk undersøkelse nedsatt bevegelighet, spesielt innadrotasjon. Anisomeli kan i blant påvises. De aller fleste kan belaste beinet, dvs en "stabil" glidning.

 

På grunnlag av symptomvarigheten og røntgenfunn inndeles epiphysiolysis capitis femoris i 4 grupper:

1. Akutt: symptomer under 3 uker, ofte utløst av traume. (16% av våre pasienter)

2. Kroniske: symptomer over 3 uker, ca. 80% av tilfellene. (59%)

3. Akutt på kronisk: kroniske smerter med akutt forverrelse. (17%)

4. Preglidning: lette symptomer, røntgenologisk ingen glidning, men fysen kan være noe brei. Mistenkes ofte pga at pasienten er operert på andre siden. (9%)

 

[Tilbake]


Supplerende undersøkelser:

Vanlig røntgen er avgjørende for diagnosen. Sidebilde er absolutt nødvendig å rekvirere hvis det er mistanke om fysiolyse da det er her man ser glidningen lettest. Ultralyd gir også diagnosen i øvede hender. CT og MR er mindre aktuelt.

Grad av glidning vurderes på sidebildet og inndeles i:

 

Boyers inndeling

Grad 1: lett (under 30grader).

Grad 2: moderat (30-50grader)

Grad 3: alvorlig dislokasjon (>50grader).

 

 

[Tilbake]


Behandling:

     
    Opplegg på strekkbord med G-bue. Her har vi innadrotert forsiktig og fått bedring av en akutt glidning.   Akutt på kronisk glidning som er reponert og pinnet.
 
         

Behandling er operasjon. Opplegg av pasienten på strekkbord som ved fractura colli femoris. Caputepifysen fikseres percutant in situ; det vil si ikke aktiv reposisjon. Dersom feilstillingen bedres aksepteres dette. Man mener at reposisjon medfører økt fare for avasculær nekrose ved at de viktigste karene til caput femoris, nemlig kapselkarene som går posteriort på collum, som skrumper etter få dager, vil strekkes og dermed skades ved en for kraftig reposisjonsmanøver. Ved en akutt glidning eller akutt på kronisk, og hvor glidningen er alvorlig, kan man likevel tillate seg forsiktig innadrotasjon på strekkbordet. Begrunnelse for dette er at en alvorlig glidning vil medføre store sjanser for senere artrose og ved akutt glidning er det mindre sjanser for at skrumpningen av karene har funnet sted.

Valg av osteosyntesemateriell er omdiskutert. På Haukeland sykehus har vi valgt å bruke gjengede Steinmannpinner med diameter 2,3 mm og gjenger på 8 mm nær spissen (Olmed-ledepinner er 2,5 mm med samme lengde på gjengene). Vi setter 2 slike pinner perkutant vha hylsene til Olmed-settet, og tilstreber å sette dem inn parallelt og noenlunde sentralt i caput. Ved dislokasjon må innstikket for pinnene være langt anteriort på femur (eventuelt helt foran på collum) for å komme sentralt i caput. Husk at caputepifysen er tynn og konkav mot collum, dvs. pinnene kan lett perforere caput eller ikke komme skikkelig inn i caput. Kontroller derfor nøye med gjennomlysning i alle plan.

For å redusere risikoen for anisomeli ønsker vi ikke å stoppe veksten i vekstsonen, men altså å la osteosyntesemateriellet gli gjennom collum med epifysen etter hvert som veksten i epifysen finner sted. Derfor skal Steinmannpinnene stikke 1-2cm lateralt for benoverflaten.

De fleste anbefaler ikke å pinne motsatt hofte profylaktisk, men instruerer pasient og foreldre nøye i at de må ta umiddelbart kontakt hvis plager skulle oppstå i motsatt hofte.

Osteosyntematerialet fjernes først når fysen er lukket, dvs i 16 - 18 års alder. Vi har laget en spesialtang til fjerning av Steinmannpinnene.

 

 

[Tilbake]


Komplikasjoner:

1. Infeksjon

2. Pinneperforasjon

3. Chondrolyse

4. Plager av osteosyntesematerialet lateralt

5. Avasculær nekrose

6. Fraktur, spesielt etter fjerning av osteosyntesemateriellet. Dersom pinnene er overgrodde med bein bør en vurder å la pinnene stå.

 

 

[Tilbake]


Prognose:

Prognosen er god, men hvis der er alvorlig grad av glidning er det økt fare for artroseutvikling på lang sikt.

 

 

[Tilbake]


Helse Bergen logo

Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: november 14, 2005 .