Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





Blinklys.gif (2095 bytes) U_constr.gif (1452 bytes) Blinklys.gif (2095 bytes)

Denne siden er under bearbeiding


Fractura cruris

Hege Framnes
november 2000


Innhold:

Primærbehandling

Konservativ behandling

Gipsing

Orthosebehandling  ( Annleggelse av orthose)


Primærbehandling: 

stabilisere bruddet

redusere smerte og hevelse

registrere distal status

 

Før en kan ta stilling til endelig behandling må man vurdere følgende:

Foreligger lavenergi el. høyenergitraume? Dette sier noe om frakturens stabilitet

Grad av bløtdelsskade?

Foreligger det stor initial forkortning? Kun frakturer med primær forkortning under 1 cm egner seg for konservativ behandling. Selv om en klarer å få strukket ut frakturen , vil en ikke klare å opprettholde lengden i gips.

Compliance: Kooperabel pasient?

 


Konservativ behandling: lukket reposisjon og gips

 

Forutsetning for vellykket behandling: 

Forkortningen på de primære røntgenbildene må være under 1 cm.

Akseptabel stilling etter lukket reposisjon. Dvs. ingen vinkelfeil, under ½ beinbreddes sidedislokasjon og ingen rotasjonfeilstilling

 

I utgangspunktet godtas ingen aksefeil da aksefeil har tendens til å øke på under behandling. Aksefeil etter reponering og gipsing kan forsøkes korrigert med kiling av gipsen. Oppnås ikke akseptabel stilling må frakturen opereres.

Pasienter med nevropati, hudproblemer som leggsår, utbredt psoriasis/eksem o.l., samt pasienter som ikke koopererer egner seg ikke for gipsbehandling. Hos disse er vanligvis margnagling indisert.

Pas. med høyenergitraume med stor risiko for utvikling av kompartmentsyndrom (se eget kapittel) bør opereres da det er vanskelig å monitorere trykk i gips.

 


Gipsing

- vanligvis brukes ordinær gips ved primærbehandling

anestesi ved behov for reponering , selv ved frakturer i bra stilling har man ofte behov for anestesi da manipuleringen under gipsing er smertefullt.

hengende fot hvis mulig

gjennomlysning i 2 plan

 

Anleggelse av gips kan gjøres på flere måter. Et av alternativ er å anlegge høy gips i 3 trinn

Gips først inn fot/ankel

Unngå spissfotstilling i ankelen! Ved overgang til orthose vil ankelen være stivere enn frakturen og ved belastning overføres stresset til frakturen og en vil ha tendens til å utvikle rekurvasjonsfeilstilling (anterior vinkling i frakturen).

Deretter reponeres frakturen og gipsen legges til kneet. Hold stillingen mens gipsen stivner.

Tilslutt gipser man inn kne og lår.

 

Ved vanskelige reponeringer kan man benytte calcaneusstrekk med pasienten på strekkbord som ved margnagling.

Den primære gipsen skal alltid spaltes.

 

Rtg.kontroll etter gipsing. Neste kontroll etter 10-14 dager.

Målet er ikke å gjennomføre konservativ behandling for enhver pris. Hvis frakturen glir vurder operasjon.

Obs ! Lytt til pasientens klager. Skift gips el. lag luke ved mistanke om gnag / trykk.

Informer pasienten om å ta rask kontakt ved tegn til gnag/for stram gips.

Hvis pasienten er aktuell for ortose bør denne legges før det er gått 6 uker. Vanligvis legges denne etter 3-4 uker da smerte og hevelse har avtatt. Poliklinikken må ha beskjed hvis man planlegger ortose slik at det blir satt av tid til dette på listen.

Hvis pasienten ikke er kandidat for ortose skiftes det til en lav sirkulær syntetisk gips av softcast med u-laske av scotchcast etter 6 uker. Pas. får belaste til smeretegrensen.

 

Akseptabelt sluttresultat:

< 5 grader varus/valgus

< 10 grader ante/rekurvasjon

< 1 cm forkortning

< ingen rotasjonsfeilstilling

< ½ beinbreddes dislokasjon ad latus

 


Ortosebehandling

 

Forutsetning: pasienten kan samarbeide

 

Kontraindikasjoner:

non – compliance

nedsatt sensibilitet i gjeldende ekstremitet

spastiske deformiteter

multitraumatisert pasient

 

Ortosen anlegges vanligvis etter 3-4 uker, noe avhengig av smerte og hevelse. Er gipsen kilt bør det gå 2 uker fra kiling til anleggelse av ortose.

Anleggelse av ortose

Gjøres med pasienten sittende og med foten hengende ned utfor kanten av benken. Dette bør ikke kreve anestesi og være relativt smertefritt. Skriftlig og muntlig informasjon til pasienten. Sjekk at pasienten har forstått.

Hvis frakturen er svært ustabil bør en legge hælkappe for å gi stabilitet/unngå rotasjonsfeilstilling. Hælkappen kan så fjernes etter 2-4 uker.

 

Instrukser til pasienten:

Pasienten skal belaste den frakturerte ekstremitet til smertegrensen

Ortosen skal etterstrammes flere ganger daglig

Ortosen skal benyttes hele tiden. Dag og natt inntil annet er sagt

Ved hevelse skal ekstremiteten legges høyt og tær og ankel beveges

Ved problemer skal pasienten ta kontakt med poliklinikken

Første kontroll med røntgen 1 uke etter anleggelse av ortosen

Etter første ortosekontroll avtales de neste kontrollene med ca. 4-6 ukers intervall

Viktig ved kontroll:

Sjekk gange, belastningsevne, bevegelse i ankel/kne

Vurder evt. tidlig fysioterapi med aktive øvelser

 


Osteogenesestimulerende effekt av belastning