Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





HOFTELEDDSDYSPLASI

Lasse Engesæter
Februar 2000


HDUnniEva2305copy.jpg (80421 bytes)

Differensialdiagnoser og alder

Primærbehandling

Etiologi

Patologi

Insidens

Klinikk

Supplerende undersøkelser

Behandling

Prognose

Seinoppdaget hoftedysplasi - hoftegips


 

Alderen på barn med hofteproblemer gir ofte en god indikasjon på årsaken til hoftelidelsen. Tabellen nedenfor viser den mest sannsynlige diagnosen i hver aldersgruppe:

 

Alder (år):   Diagnose:
     
0-2   Hofteleddsdysplasi
2-5   Serøs coxitt. (Bakteriell coxitt)
3-10   Calvé-Legg-Perthes
10-15   Epifysiolysis caput femoris
15-50   Sekundær coxartrose
>50   Primær coxartrose

 


HOFTELEDDSDYSPLASI

Medfødt dårlig utviklet hofteledd. Hofteleddsdysplasi brukes i Norge vanligvis som fellesbetegnelse på 1.Hoftelddsdysplasi (grunn hofteskål) 2.Subluxatio coxae 3.Luxatio coxae congenita. Disse er samme lidelse, men med økende alvorlighetsgrad.

 

Etiologi:

Ukjent, men flere faktorer virker inn.

1. Arv (Opphopning i noen familiær).

2. Hormonelle faktorer (80% jenter).

3. Mekaniske faktorer (Intrauterin plassforhold (venstre > høgre), seteleie disponerer (10x øket hyppighet), postnatal behandling (samers reiving av nyfødte).

 

Patologi:

Hofteleddet (caput femoris og acetabulum) utvikles i fosterlivet fra ett bruskanlegg. Hvis caput forblir i acetabulum, utvikles et normalt hofteledd. Ved hofteleddsdysplasi disloseres av en eller annen grunn caput helt eller delvis ut av acetabulum og dermed utvikles ikke hofteleddet normalt. Denne dislokasjonen kan skje like før fødsel, men vanligvis i forbindelse med fødsel eller den første tiden etterpå.

 

Insidens:

Ca. 15 av 1000 har ustabile hofter ved fødselen (bedømt ved Ortolanis prøve). I løp av de første 2 månedene vil 90% spontant bli stabile og utvikle seg til normale hofteledd. Problemet ved fødselen er derfor å identifisere og behandle de 10% som vil bli patologiske. Dette er i dag umulig selv med nøyaktig klinisk og ultralyd undersøkelse. Siden tidlig behandling er viktig og siden behandlingen er relativt lite belastende for barn og for foreldre, blir ca. 10 ganger så mange behandlet som strengt tatt er nødvendig.

 

Klinikk:

Anamnesen er viktig. Hvis familiær opphopning av hofteleddsdysplasi, bør barnet følges spesielt nøye også på spebarnskontrollene. Andre misdannelser i muskelskjellett-systemet bør også skjerpe oppmerksomheten. Spesielle forhold ved fødselen (f.eks.setefødsel)?

Klinisk undersøkes:

HDHelSeteFront2305copy.jpg (105931 bytes)
fig. 1 Asymetriske hudfolder og positiv hel-sete-prøve ("froskeprøve").

1. Hudfoldene på lårene - asymmetri ved ensidig subluksasjon / luksasjon. (Dette finnes imidlertid hos ca.1/3 av normale).

2. Stabiliteten. Ved en positiv "Ortolanis prøve" reponeres subluksert/luksert hoften. Ved en positiv "Barlows prøve" lar caput femoris seg subluksere/luksere ut av acetabulum.

3. Bevegeligheten. Nedsatt abduksjon i en hofte hos et spedbarn gir en sterk mistanke om hofteleddsdysplasi. Dette er den viktigste undersøkelsen etter nyfødt-perioden. Med 90 grader fleksjon i hoften er det normalt >70 grader abduksjon. Med ekstendert hofteledd mangler den fysiologiske abduksjonskontrakturen. Småbarn skal normalt ikke klare å addusere til midtlinjen (fig. 2).

"Froskeprøve" - normalt vil "fotsåle mot fotsåle"-planet falle i rima internates. Hvis dette ikke er tilfellet er prøven positiv. Fotsålene vil bevege seg bort fra den affiserte hoften (fig. 1).

 

 

HDAddN2305copy.jpg (78479 bytes) HDAdd2905copy.jpg (90894 bytes)
fig. 2 Normal adduksjon venstre hofte. Klarer ikke å addusere til midtlinjen. Øket adduksjon høyre hofte. Har kan man addusere forbi midtlinjen.

 

Ca. 30% har bilateral hofteleddysplasi, dette gjør diagnostikken vanskeligere, fordi asymmetrien av hudfoldene kan mangle og abduksjonen er kan være symmetrisk, men nedsatt.

 

 

HDRtgBekken3003copy.jpg (50121 bytes)
fig. 3 Rtg bekken viser dårlig utviklet caputkjerne hø. side. Lateralisering og opprykking.

Supplerende undersøkelser:

1. Ultralyd. Nyttig undersøkelse helt fra fødselen, men krever mye erfaring av undersøkeren.

2. Røntgen. Siden hofteleddet ved fødsel består av brusk, begynner rtg. først å bli nyttig ved 3-4 måneders alder.

 

 

Behandling:

All behandling tar sikte på å sentrere caput i acetabulum, dermed kan et hofteledd utvikles normalt. Dette oppnås raskere og sikrere dess tidligere behandlingen starter. I de første levemåneder vil uker med behandling gi det samme som år i småbarnsalderen. Derfor er tidlig diagnose og tidlig behandling målet.

Behandlingsprinsippene:

Nyfødte med ustabile hofter behandles med Frejkas pute (3 -4 mnd.). Dette skjer på Haukeland sykehus i regi av Barneklinikken i dialog med barneortoped.

Barn >3 måneder med dysplasi og lett nedsatt abduksjon (> 60° ) får LIC-ortose (3 -6 mnd.).

Ved dysplasi med abduksjon < 60°: strekk i 1-4 uker, så ortose eller hoftegips.

 

Hvis luksasjon ikke reponeres av strekk, er åpen reposisjon aktuelt.

>12 måneder - Vanskeligere å behandle. Strekk, åpen reposisjon og hoftegips er oftest nødvendig.

> 18 måneder - Kirurgisk behandling. Hvis fortsatt dårlig utbygget acetabulum kan Salters osteotomi på os ileum være aktuelt, i blant også rotasjonsosteotomi (evnt. kombinert med varisering) av femur.

 

Se også "Senoppdaget hofteleddsdysplasi".

 

Hofteleddsdysplasi-pasientene bør kontrolleres til hofteleddene er blitt normale eller pasientene er utvokst.

 

Prognose:

Prognosen er god ved tidlig og adekvat behandling. Hvis ikke, stor fare for utvikling av sekundær artrose.

 

 

[Tilbake til toppen]


Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: august 29, 2001 .