Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





Klumpfot - Pes equinovarus

Christian Sætersdal & Lasse Engesæter
november 2004


   
    Typisk feilstilling ved klumpfot. Adduksjon og hulfot
   
    Typisk feilstilling ved klumpfot. Varus og suppinasjon.
     

Årsaken til klumpfot er ukjent, men arvelighet spiller en rolle. Klumpfot opptrer hos ca 1 av 800 til 1 av 1000 nyfødte. Hos halvparten er begge føttene affisert, og det er dobbelt så mange gutter som jenter med klumpfot.

 

Diagnose

De fleste klumpføtter påvises med ultralyd under vanlig ultralydscreening i ca 18. svangerskapsuke. Diagnosen stilles etter fødsel. Ved undersøkelsen ser en at foten har disse deformitetene; equinus (spissfot), varus av helen, cavus (hulfot pga. plantarfleksjon av 1.stråle i forhold til resten av foten som er supinert) og adduksjon av forfoten.

 

Behandling

Ved Haukeland Sykehus bruker vi Ponsetis behandling. Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen, og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger. Hvis andre forhold skulle tilsi det, kan behandlingsstart gjerne utsettes i 1 måned uten at det har vist å virke negativt på sluttresultatet. De fleste føttene korrigeres i løpet av ca 6 gipsinger.

Før den siste gipsen gjøres perkutan akillestenotomi, dersom dorsalfleksjon i ankelen er <15 grader. Hvis equinusfeilstillingen lar seg korrigere uten tenotomi, fortsetter man kun med gips (tenotomi utføres hos ca 90% av barnene). Den siste gipsen beholdes på i 3 uker. Deretter starter behandlingen med antiadduksjonsortose (Dennis-Browne skinne). Denne skal barnet ha på 23 timer i døgnet de første 3 månedene. Deretter skal den brukes når barnet sover, dvs. hele natten og når barnet sover om dagen, til det er ca 4 år. Skinnen forhindrer residiv (tilbakefall).

 

Gipsing

Vi bruker softcast kunstgips med myk foring under. Gipsen legges fra tærne og til så høyt på låret som mulig, med kneet flektert i 90 grader for å forhindre at gipsen glipper. Gipsen klippes slik at tærne kan dorsalflekteres i grunnleddene.

       
    Foring   Trykkpunkt på talushodet  
           

Første gips skal primært korrigere cavus. Første stråle løftes (forfoten supineres) og deretter abduseres foten forsiktig mens en holder mottrykk på laterale talushode. Deretter fortsetter en med ukentlig gipsing. Foten abduseres med mottrykk på laterale talushode. Foten skal aldri proneres. Først når foten er ferdig abdusert ((60-70 grader)vanligvis etter 4 eller 5 gipsinger)), skal equinusfeilstillingen aktivt korrigeres. Dersom en da ikke når tilnærmet normal dorsalfleksjon (>15 grader) i ankelen, skal det gjøres perkutan akillestenotomi. Dette gjør vi på poliklinikken i lokalbedøvelse. Deretter legger vi på gips med foten i maksimalt abdusert og dorsalflektert stilling. Den siste gipsen ligger på i tre uker, og da er akillessenen grodd (og forlenget). Den siste gipsen ligger på i tre uker også dersom det ikke gjøres tenotomi.

   
   
Gips nr 1 Gips nr 2 Gips nr 3 Gips nr 4
   
Gips nr 5 Gips nr 5
   
   

 

Ortose

Når den siste gipsen tas av, tilpasser vi antiadduksjonsortosen. Begge skoene er festet til en skinne med skulderbreddes avstand mellom skoene.

     
    Dennis-Brown skinne, bilateral klumpfot.    
         

Klumpfoten skal plasseres i 70 grader utadrotasjon, mens frisk fot plasseres med 40 graders utadrotasjon. Skinnen bøyes også lett slik at det er ca. 10 grader dorsalfleksjon i ankelen.  

Den må brukes hele døgnet de første tre månedene, deretter kun når barnet sover. Ved siden av skinnebruk anbefales også foreldrene å tøye barnets føtter daglig, spesielt med tanke på dorsalfleksjon. Foreldrene instrueres i tøyninger.

 

Residiv

Residiv sees hos 10-30 %, bl.a. avhengig om ortosebruken gjennomføres som foreskrevet. Behandlingen av residiv bør starte så snart som mulig. Behandlingen er en ny gipsperiode, for å korrigere foten og deretter tilpasse ortosen på nytt. Oftest er det nødvendig med gips fra låret og ned i 3 perioder á 2 uker. Dersom det etter gipsing fremdeles er equinus-residiv, må det vurderes å gjøre ny tenotomi, evt. forlengelse av akillessenen. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gange (dynamisk supinasjon/adduksjon), gjør vi forflytning av tibialis anterior senen til laterale cuneiforme. Noen få føtter er svært vanskelig å korrigere og/eller residiverer flere ganger. I disse tilfellene må det vurderes mer omfattende kirurgi. Residiv er sjelden etter 7 års alder.

 

Prognose

Prognosen er god. Velkorrigerte føtter som ikke residiverer gir lite eller få problemer senere i livet. De kan bruke vanlige sko og delta i vanlige fysiske aktiviteter. Vanligvis blir leggmuskulatur noe tynnere på den affiserte siden og foten noe kortere (1-2 skonummer). Avgjørende for prognosen er ortosebruken. Ortosen må brukes 10-12 timer i døgnet til barnet er 4 år. Det er derfor viktig å informere og motivere foreldrene mtp skinnebehandlingen. Foreldrene må også informeres om faren for residiv, og at det ved residiv er nødvendig med regipsing. Dersom foreldrene mistenker tilbakefall skal de ha lav terskel for å kontakte avedlingen.

 


Helse Bergen logo

Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Universitetssykehus, Bergen.

Oppdatert: november 26, 2004 .