Metodeboka - Innholdsfortegnelse
Haukeland Sykehus
Universitetet i Bergen
Søk med stikkord i metodeboka
Avdelingens leger
Nyttige linker
Diagnosekoder
Nasjonalt register for leddproteser
Eg ve te Bergen...
Disclaimer
English





Rheumakirurgi.

Arne Skredderstuen
november 2000


Generelt.

Reumakirurgi kan defineres som systematisk anvendelse av kirurgiske teknikker for profylaktisk og rekonstruktiv behandling av betennelsesaktig leddsykdom.

Dette gjelder særlig kirurgisk behandling hos pasienter med diagnoser som: Reumatoid artritt, Mb. Bechtrew, Psoriasisartritt og Hemofili.

Målet ved denne kirurgiske behandlingen er å begrense, helst stoppe sykdomsaktivitet, lindre smerte og bedre funksjon.

Organisering.

Reumakirurgi gjøres best på kombinerte enheter der reumatologer, kirurger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere arbeider i team og sammen planlegger og gjennomfører et individuelt behandlingsprogram for hver pasient.

Kirurgien utføres av ortopediske kirurger, plastikkirurger og håndkirurger.

Organisering ved Haukeland Sykehus.

Ved Haukeland Sykehus er reumakirurgien organisert etter prinsippet for kombinert enhet.

Vurdering av operasjons indikasjon og behandlings opplegg foregår ved ukentlige fellesmøter der reumatolog, ortopedisk kirurg og plastikkirurg deltar. Etterbehandlingen skjer i nært samarbeide med fysioterapeut og ergoterapeut.

Inngrep på hender og håndledd foretas ved plastikkirurgisk avdeling, inngrep på store ledd og føtter foretas ved ortopedisk avdeling og etterbehandling/opptrening skjer ved reumatologisk avdeling.

To legestillinger ved ortopedisk avdeling og en legestilling ved plastikkirurgisk avdeling er øremerket for reumakirurgi.

Behov.

Behovet for reumakirurgi er etter gammel standard satt til 1,2 inngrep / år / 1000 innbyggere.

Med moderne medisinsk behandling (bruk av imunosupresive medikamenter og bedre antiflogistika) er dette tallet sannsynligvis noe lavere.

Antatt behov i Hordaland er ca. 300 inngrep / år. 40% av disse inngrepene er håndkirurgi og 60% er inngrep på store ledd og føtter.


Forebyggende kirurgi.

Målet ved forebyggende kirurgi er å lindre smerter, bedre funksjon, til dels stoppe sykdomsutvikling, forhindre destruksjon av ledd og forhindre komplikasjoner.

Forebyggende kirurgi er stort sett synonymt med tidlig synovectomi i ledd og tenosynovectomi.

Tidlig synovectomi i ledd kan lindre smerter, bedre beveglighet og bremse eller i beste fall forhindre ledd destruksjon og feilstillinger. Tidlig synovectomi kan også ha positiv innvirkning på det generelle sykdomsbildet ved reumatisk sykdom.

Tenosynovectomier kan lindre smerter og bedre funksjon. Tidlig tenosynovectomi er ellers viktig for å forhindre senerupturer.

Synovectomier kan, avhengig av tilgjengelig kunnskap og erfaring, gjøres åpent eller artroskopisk. Artroskopiske teknikker har blitt stadig vanligere de siste årene da disse gir mindre per- og postoperativ sykelighet og raskere rehabilitering.

Ved vår avdeling gjøres kne-, skulder- og albuesynovectomier artroskopisk. Albuesynovectomier der det er nødvendig å fjerne caput radii gjøres åpent. Ankelsynovectomier gjøres som artroskopisk ledd synovectomi kombinert med åpen tenosynovectomi.


Rekonstruktiv kirurgi.

Rekonstruktiv kirurgi tar sikte på å korrigere feilstillinger, lindre smerte og bedre funksjon.

Av rekonstruktive inngrep kan man nevne: Osteotomier, bløtdelsoperasjoner, leddreseksjoner, artrodeser og proteseoperasjoner. Ved vår avdeling gjøres rutinemessig proteseinngrep i hofteledd, kneledd, ankelledd, MTP ledd, skulderledd og albueledd. Andre vanlig utførte rekonstruktive inngrep er forfotplastikker.

(Teknikker for de enkelte inngrep beskrives annet sted i metodeboken).


Spesielle hensyn.

Ved kirurgisk behandling av pasienter med reumatisk sykdom må man ta en rekke spesielle hensyn. Reumatoid artritt er en generell sykdom med affeksjon av alt bindevev og ved alvorlige tilfeller kan det være påvirkning av indre organer. Reumatikere har ofte redusert almentilstand og osteoporose. Immunforsvaret kan være svekket, til dels pga. selve sykdommen og til dels pga. bruk av immunosupressive medikamenter.

Ved planlegging av kirurgi hos reumatikere er det viktig å vurdere inngrepets innvirkning på pasientens totale funksjonsevne. Hos en reumatiker med affeksjon eller potensiell affeksjon av nærliggende ledd er det viktig å prioritere beveglighet framfor styrke (protese kontra artrodese).

Det kan være nødvendig å planlegge en sekvens av inngrep over tid da et enkelt inngrep ikke alltid bedrer funksjonen alene.


Spesielle hensyn ved operasjon.

Anestesi: Affeksjon av cervicalcolumna med atlanto-axial innstabilitet er vanlig forekommende hos pasienter med Reumatoid artritt. Dette er viktig i forbindelse med anestesi. Vi benytter så langt råd er regionale anestesiformer ved reumakirurgi, men i tilfelle inntubasjon skulle bli nødvendig, er det påkrevet å kjenne til forholdene vedrørende pasientens cervicalcolumna før kirurgi. Det skal derfor foreligge røntgen med bøye- og strekkebilder, ikke eldre enn 6 mnd. , når pasienter med diagnosen Reumatoid artritt skal opereres.

Opplegging: Man må ta hensyn til eventuelle kontrakturer, stive ledd og eventuelle tidligere operasjoner. Det kan ofte være nødvendig å bruke ekstra puter, silikon polstringer og støtter.

Oppdekking: Reumatikere kan ha svært svak hud. Dette må man da hensyn til ved bruk av engangsoppdekking med limkanter. Huden kan revne og/eller løsne dersom man ikke er særlig forsiktig ved fjerning av oppdekking.

Mansjetter for blodtomhet og lignende må polstres nøye.

Bandasjer: Man skal være nøyaktig og forsiktig ved bandasjering av pasienter med reumatisk sykdom. Vi anbefaler bruk av salve kompresser, myke bandasjer og steril foring. Man må være oppmerksom på ujevne kanter og stramme bind.

 

 


Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: august 30, 2001 .