Skulderproteser

Ove Furnes
oktober 2000, revidert mai 2006

Bilder: Yngvar Krukhaug


 

Innhold:

Innledning.

Utredning.

Behandlingsalternativ.

 

Operasjonsteknikkbrosjyre som pdf-fil

PowerPoint presentasjon med bilder fra proteseoperasjon for fraktur

           

 

 


 

Innledning:

Skulderproteser brukes ved revmatoid artritt (RA), primær artrose, ved dislokerte 3 eller 4-fragments proximale humerusfracturer der man ikke kan komme til målet med åpen reposisjon og osteosynthese. Det kan også være aktuelt ved eldre fracturer som er tilhelet i betydelig feilstilling med mye smerter og ved pseudarthroser.

 


Utredning:

Når det gjelder utredning og behandling for revmatoid artritt foregår dette i et tverrfaglig team med revmatolog. Revmatoid artritt er en generell sykdom uten kjent årsak som fører til synovitt i ledd og påfølgende brusk og bendestruksjon.

Det taes røntgenbilder i front- og sideplan av skulder. En skal ved alle revmatologiske pasienter har bilder av cervicalcolumna ikke eldre enn 6 måneder på operasjonstidspunktet. Vi bruker Larsen-Dale Eek’s røntgenologiske inndeling (står på biblioteket i 8 etg.).


Behandlingsalternativ:

Ved artritter som ikke har respondert på medikamentell behandling og intraarticulær steroid injeksjon, og hvor graderingen røntgenologisk er fra 0-2 kan det være aktuelt å forsøke arthroscopisk synovectomi. Er det mer uttalte arthrittforandringer grad 3-5 er det aktuelt med proteseinngrep.

 

Operativ behandling:

Resultatene ved protesekirurgi er god når det gjelder smertelindring, men forholdsvis dårlig når det gjelder bevegelighet og styrke. Man kan ikke regne med at pasienten klarer mer enn 30-70 graders abduksjon og fleksjon. Dette tilsvarer så vidt at pasienten kan klare å stelle håret og å spise.

Vi benytter Global Advantage skulderprotese som leveres av OrtoMedic og produseres av Depuy. Pdf. fil av operasjonsteknikk finnes på denne siden.

 


Prinsipper for operativ behandling av fracturpasienter.

Her beskrives kort prinsippene for operativ behandling av fracturpasienter. Pasienten leires i Beach-Chair leie. Det legges deltopectoral tilgang med snittet forbi processus caracoideus mot clavicula. Gjennomgang av deltoidmuskulaturen ca. 1 cm. lateralt for vena cephalica. Frigjør deltoidmuskulaturen fra rotator cuff med fingerdisseksjon, og ved hjelp av extensjon i skulderen føres skulderleddet frem i sårflaten. Identifiserer bicepssenen og denne brukes som et landemerke. Identifiserer så tuberculum minus som ligger medialt for bicepssenefuren. Tuberculum minus har musculus subscapularis festet til seg og denne holdes til side med holdesuturer, ved gamle fracturer må denne delen meisles av. Tuberculum majus fragmentet identifiseres og m.supraspinatus/infraspinatus senen fester til dette. Rensker så opp i fracturen og introduserer margbor.

   
    Tuberculum minus og majus er suturert sammen for å rekonstruere rotatorcuffen. Bicepssenen festes i sulcus bicipitis.
     

De vanligste protesestørrelsene som brukes er 10, 12 eller 14 med mer i diameter. Med armen i nøytral stilling skal caput på protesen peke 30 grader i retroversjon. Dvs. den skal peke i rett medial retning dersom man utadroterer underarmen 30 grader med albuen 90 grader flektert. Protesen støpes alltid ved fracturer. Ved RA og artrose pasienter bruker vi vanligvis usementert humeruskomponent dersom vi oppnår god stabilitet. Hvor høyt man skal sette protesen bedømmes i feltet ut i fra stramming. Vi har 3 størrelser på caput; medium og short i størrelse 44, 48 og 52 mm. Størrelsen på caput vurderes ut fra caput som er fjernet og stramming i feltet. Det er et poeng å ikke få "overstuffing" eller at protesen står for høyt da dette reduserer bevegeligheten.

Det bores forankringshull i humerusskaftet og tuberculum minus og majus fragmentene. Fragmentene festes både i hullene i protesen og ned mot humerusskaftet og det legges inn bentransplantat fra fjernet caput mellom protese, humerusskaft og tuberculum fragmentene. Det benyttes Etibon sutur nr.6 (uresorberbar). Sett 20 ml Marcain (0,25%)i muskulatur og subcutant postoperativt spesielt når pas. ikke har fått plexusanestesi.

En PowerPoint presentasjon av et proteseoperasjon for fraktur kan ses her.

 

Etterbehandling:
Armen leires på mest behagelige måte. Passive øvelser for abduksjon og utadrotasjon de første 6 uker hos frakturpasienter. Problemet med frakturpasientene er å få tuberculumfragmentene til å gro. Det er bedre å få fragmentene til å gro før aktive øvelser med abduksjon/fleksjon starter. Det vises til fysioterapiskriv. Det er vanlig å bruke collar’n cuff de første 14 dager inntil muskelkontroll er gjenvunnet. De første 6 uker unngår revmapasientene extensjon forbi 0 grader, ellers er det kun smerten som er styrende.

 

Kontroll:
Kontroll med røntgen etter 6 uker for evt. å justere treningsopplegget hos operatør. Suturfjerning hos egen lege etter 14 dager.

Komplikasjoner:
Smerte og dårlig bevegelighet er det vanligste. Hos frakturpasienter skyldes dette at tuberculumfragmentene med rotatorcuff ikke gror på plass.

Infeksjonsprofylakse:
Keflin 2 gram x 4 i løpet av 12 timer. Første dose gitt 20 min før kniven settes i pasienten.

Tromboseprofylakse:
Fragmin 2500 IE x2 operasjonsdagen og 5000 IE x1 i 1 uke.

Dren:
Dren fjernes innen 24 timer etter operasjon. Det skal tungtveiende grunner til å ha drenet inne mer enn 24 timer.

 

 


Helse Bergen logo

Copyright © 1999  Ortopedisk Avdeling, 
Haukeland Sykehus, Bergen.

Oppdatert: desember 12, 2006 .